Mekaniske krefter (vanligste årsak)
Fysiske støt, friksjon og slitasje kan skrape, flise eller flasse patinaen direkte: f.eks. kollisjon med harde gjenstander, gnisninger fra byggeverktøy/-utstyr, sand-/steinerosjon i vindfulle områder eller feil mekanisk rengjøring (trådbørsting, høytrykkssandblåsing). Lette riper skader bare overflaten av patinalaget, mens kraftige støt/slitasje kan strippe hele patinaen for å blotte det nakne stålunderlaget.
Sterk kjemisk eksponering
Kontakt med høy-konsentrasjon av sure/alkaliske stoffer, sterke oksidanter eller industrielle kjemikalier vil kjemisk korrodere og løse opp patinaen: f.eks. sølt industriell syre/alkali, høy-rengjøringsmidler, tung industriell forurensende tåke (svovelsyre, salpetersyretåke) og konsentrerte kloridløsninger. Den legerte patinaen er stabil mot milde atmosfæriske kjemikalier, men ikke motstandsdyktig mot sterk kjemisk korrosjon, som kan bryte ned patinaens oksidstruktur og slette den helt i alvorlige tilfeller.
Ekstreme miljø- og driftsforhold
Langvarig-nedsenking i vann (sjøvann, industrielt avløpsvann), saltsprøyting med høy-hastighet i alvorlige kystområder og gjentatte fryse-tinesykluser med fuktighet fanget under patinaen kan skade laget: nedsenking avskjærer oksygentilførselen og får patinaen til å danne blemmer{{3}, degraderer og sprayer ut salt patinaens tetthet og fryse-tine utvider fuktigheten for å skape mikrosprekker i patinaen, noe som svekker dens vedheft og barriereytelse.
Feil overflaterengjøring og vedlikehold
Bruk av slipende rengjøringsverktøy (stålull, børster med harde bust) eller etsende rengjøringsprodukter (blekemiddel, sterke løsemidler) for å rengjøre SPA-H-overflaten kan ripe opp eller løse opp patinaen. over-vasking med-høytrykksvann (større enn eller lik 80 bar) kan også fjerne de løst bundne patinakantene og forårsake mikro-skader.
