Blek gul/lys oransje (tidlig formasjonsstadium)
Denne fargen vises i de første ukene med utendørs eksponering, og representerer et tynt, løst og ufullstendig oksidlag med lav anrikning av Cu/Cr/Ni-legeringselementer. Laget kan ikke danne en kontinuerlig beskyttende barriere, så stålet har høy korrosjonshastighet og dårlig motstand mot fukt/oksygeninntrengning. Fargen i seg selv reduserer ikke beskyttelsen; den umodne patinastrukturen den reflekterer er årsaken til svak korrosjonsbestandighet.
Rødlig-brun/rustrød (modningsstadium)
Dette er overgangsfargen ettersom patinaen utvikler seg over 3–12 måneder, hvor oksidlaget blir tykkere og legeringselementene begynner å berike laget. Patinaens tetthet og vedheft forbedres gradvis, og korrosjonsmotstanden øker jevnt-fuktighet og oksygeninntrengning reduseres, og den elektrokjemiske korrosjonshastigheten reduseres. Fargeendringen er et resultat av patinaens økende kompakthet, ikke en direkte driver for bedre beskyttelse.
Mørkebrun/kullgrå med en rødlig-brun bunn (fullt stabilisert stadium)
Dette er den karakteristiske fargen til en moden, vel-formet SPA-H-patina (oppnås vanligvis etter 1–3 år i normale atmosfærer). Det indikerer et tett, finkornet oksidlag som er tett bundet til stålsubstratet, med høy anrikning av Cu/Cr/Ni-legeringsoksider som danner en robust fysisk-kjemisk barriere. Denne staten levereroptimal korrosjonsbestandighetav SPA-H, med den laveste korrosjonshastigheten og effektiv motstand mot milde korrosive medier (f.eks. saltspray med lav-konsentrasjon, industristøv). Den mørkebrune/kullgrå nyansen er en visuell markør for denne fullstendig beskyttende patinastrukturen.
Svarte/grønne flekker (unormalt korrosjonsstadium)
Misfargede flekker (svarte/grønne) på patinaoverflaten er ikke en naturlig fargevariasjon men et tegn pålokalisert skade eller unormal korrosjon. Svarte flekker dannes på grunn av patinasprekker, avskalling eller akkumulering av løst, oksidert rusk (forårsaket av tøffe miljøer som høy saltspray eller tung industriell forurensning); Grønne flekker er knyttet til kjemiske reaksjoner med høy-konsentrasjon av sure/alkaliske forurensninger eller kloridionpenetrering. Disse unormale fargene gjenspeiler en kompromittert patinastruktur (porøs, sprukket eller delaminert), noe som fører til redusert lokal korrosjonsmotstand og potensiell grop-/sprekkekorrosjon i stålunderlaget.
