Kjerneprinsipp for korrosjonsbestandighet
Overflatens renhet: Ingen kalkstein, olje, smuss eller forurensninger som fanger opp fuktighet/korrosive ioner (f.eks. klorider i kystområder).
Mikro-grov tekstur: En porøs, ujevn overflate som tillater tett vedheft av jern-legeringsoksidpatinaen (Cu/Cr/Ni i stålet) og hindrer patinaen i å flasse/flaske.
1. SA2.5/SA3 sandblåst finish –BESTE korrosjonsmotstand (Innland + Kyst)
Overflateegenskaper: Ultra-ren (95 %+ kalk/rust/oljefjerning), jevn mikro-ru tekstur (Ra 3,0–5,0 μm), åpen porøs overflate for oksidbinding.
Korrosjonsytelse:
Første: Minimalt blinkrust; ren overflate unngår lokal korrosjon fra innestengte forurensninger.
Langsiktig-: Denbare ferdigsom muliggjør en tett, tett bundet beskyttende patina-selv i kystnære-saltmiljøer. Patina dannes raskt (med akselerasjon) og reduserer korrosjonshastigheten med 60–70 % sammenlignet med andre overflater; grop-/spaltkorrosjon minimeres.
Nøkkelnotat: Gullstandarden for korrosjonsbestandighet i alle tøffe miljøer.
2. Tråd-børstet finish –God korrosjonsbestandighet (kun mild innlandet)
Overflateegenskaper: Lett teksturert (Ra 1,5–3,0 μm), fjerner løs avleiring/smuss, men beholder et tynt, tett grunnoksidlag; moderat renslighet.
Korrosjonsytelse:
Første: Sakte, jevn lett rust; ingen rask korrosjon under-skala (i motsetning til mølleskala).
Langsiktig-: Danner en flekkvis, men semi-tett beskyttende patinamildt innland, rene miljøer(lav luftfuktighet, ingen salt/forurensning). Korrosjonsmotstanden er langt lavere i kystnære områder/områder med høy-fuktighet-saltioner trenger inn i det svake oksidlaget, og forårsaker sakte gropkorrosjon.
Nøkkelnotat: En kostnadseffektiv-oppgradering fra fabrikkskala for ikke-kritiske applikasjoner i innlandet.
3. Syltet og oljet (P&O) Finish –Dårlig korrosjonsbestandighet (alle miljøer, ubehandlet)
Overflateegenskaper: Glatt (Ra 0,8–1,5 μm), avleiring-fri, men belagt med en tynn rusthemmende olje-; lav overflateruhet, ingen tekstur for oksidvedheft.
Korrosjonsytelse:
Første: Oljefilm girmidlertidig kortsiktig-beskyttelse(2–4 uker) mot flammerust; ingen korrosjon før oljen brytes ned (UV/saltspray/regn).
Langsiktig-: Alvorlig akselerert korrosjon når oljen er borte. Den glatte overflaten blokkerer patinavedheft-bare det dannes løs, flassende rust, som fanger opp fuktighet/korrosive ioner. Alvorlig gropkorrosjon utvikles innen 6–12 måneder i kystområder/områder med høy- fuktighet; det dannes aldri noen beskyttende patina (ubehandlet).
Nøkkelnotat: Korrosjonsmotstanden forbedres bare hvis oljen er fullstendig fjernet og overflaten er strukturert (f.eks. sandblåst) for patinadannelse.
4. Finish med varm-valseskala –SVÆRT dårlig korrosjonsbestandighet (alle miljøer)
Overflateegenskaper: Ubehandlet, dekket av tykk, sprø mølleskala; uregelmessig grov tekstur, innebygd smuss/olje, løse avleiringer.
Korrosjonsytelse:
Første: Ekstremt rask korrosjon-belegg delamineres innen 1–2 uker i fuktige/kystnære miljøer, og utsetter ferskt stål for tilfeldig oksidasjon. Klorid/saltioner fanger mellom belegg og stål, noe som forårsakergropkorrosjon under-skala(den mest ødeleggende formen for korrosjon for ASTM A242).
Langsiktig-: Katastrofal, ukontrollert korrosjon; ingen patinadannelse mulig. Dype gropdannelser, avskallingsrust og overflatedegradering forekommer innen 3–6 måneder i kystområder/områder med høy-fuktighet; strukturell integritet er i fare for -bærende komponenter.
Nøkkelnotat: Standard møllefinish haringen meningsfull korrosjonsbestandighet-forbehandling-(blåsing/trådbørsting) er obligatorisk for all utendørs bruk.
5. Slipt/polert finish –VERSTE korrosjonsmotstand (alle miljøer)
Overflateegenskaper: Ekstremt glatt (Ra 0,2–0,8 μm), presisjons-maskinert, ingen mikro-tekstur for oksidbinding; høy renslighet, men nesten-null overflate for patinadannelse.
Korrosjonsytelse:
Første: Sakte, jevn overflaterust (lavt overflateareal forsinker oksidasjon), men ingen tett oksiddannelse.
Langsiktig-: Et tynt, ikke-vedhengende oransje rustlag dannes og vaskes kontinuerlig bort med regn-/saltspray. Det dannes aldri noen beskyttende patina-. ståloverflaten korroderer jevnt og matt over tid, med gradvis tap av tykkelse. Korrosjonshastigheten er lavere enn mølleskala, men langt høyere enn sandblåst/tråd-børstet overflatebehandling; gropkorrosjon utvikles fortsatt i kystområder.
