Fargen (nyanse, jevnhet, lysstyrke, mørkningshastighet) på den naturlige patinaen bestemmes av en kombinasjon avmaterial-, overflate-, miljø- og konstruksjonsfaktorer.
1. Miljøfaktorer
Atmosfærisk miljø
Industriell atmosfære (SO₂, støv) → mørkere, dypere brun
Landlig/ren luft → lysere, oransje-brun
Kyst-/saltspray → blekere, flekkvis, ustabil
Fuktighet og våt-tørr sykluserModerate våt-tørre sykluser → jevn, rask mørkfarging Langvarig fuktig → løs, lett, ujevn rustTørt klima → svært langsom fargeutvikling
Sollys og temperaturSterkt sollys → mørkere og jevnere Skyggelagte områder → lysere og langsommere
Regn, drenering og ventilasjonVertikale, godt drenerte overflater → jevn farge Stående vann eller dårlig ventilasjon → striper og ujevnheter
2. Overflatetilstandsfaktorer
OverflateruhetRuere overflate (sandblåst) → raskere mørkere, dypere fargeGlattere overflate (slipt/polert) → langsommere, lysere farge
Overflatens renhetOlje, støv, mølleskala → ujevn fargeRen overflate (syltet/blåstrenset) → jevn patina
3. Kjemiske og kunstige behandlingsfaktorer
Kjemiske patinaakseleratorerFå fart på fargeutviklingen og forbedre jevnheten
Gjennomsiktige forseglere/beleggSenk farten eller stopp ytterligere fargeendring
Kontrollerte våt-tørr-sykluserPåvirker fargedybde og formasjonshastighet i stor grad
4. Selve materialet
SPA-H-legeringssammensetningen (Cu, Cr, Ni, P) bestemmer direkte stabiliteten og den endelige bruntonen til patinaen.
