Den naturlige patinaen dannes ifire klare etapperover 1–5 år, med forutsigbare farge-, morfologi- og egenskapsendringer.
1. Innledende oksidasjonsstadium (0–3 måneder)
Overflaten reagerer med oksygen, fuktighet og atmosfæriske forurensninger.
Farge:lys gul → oransje → lys rødlig-oransje
Rust er løs, pudderaktig og lett å gni av.
Rustavrenning og flekker er tydelige.
Ingen beskyttende effekt ennå.
2. Overgangsfase (3–12 måneder)
Legeringselementer (Cu, Cr, Ni, P) begynner å berike overflatelaget.
Ytre løs rust omdannes gradvis til et mer stabilt oksid.
Farge:rødlig-oransje → rødlig-brun → mørkebrun
Overflaten blir mindre pulveraktig, vedheft forbedres.
Rustavrenningen avtar gradvis.
3. Modningsstadiet (1–3 år)
Et tett, tett vedheftende blandet oksidlag dannes.
Hovedkomponenter: goethitt (-FeOOH), magnetitt og legerings-anrikede faser.
Laget blir kompakt, ugjennomtrengelig for vann og oksygen.
Farge:mørkebrun → sjokoladebrun/lilla-brun
Ikke mer pulveraktig rust; overflaten er stabil og selv-beskyttende.
4. Stabilt stadium (3–5 år og utover)
Patina er fullstendig moden og selv-begrensende.
Korrosjonshastigheten faller til et svært lavt nivå.
Farge gjenstårdyp, jevn mørkebrunmed bare svak mørkning over tid.
Laget er beskyttende, slitesterkt og flasser ikke eller flasser.
